Lars AaseHartmut Rosa – hvordan kan man leve et godt liv i vår tid?
Hva er det viktigste kjennetegnet ved senmoderne samfunn? Og hvordan kan man leve et godt liv i vår tid? Hartmut Rosa søker svar på store spørsmål i sitt forfatterskap. I sin første utgivelse på norsk, Akselerasjon og resonans, utforsker han disse spørsmålene og lanserer sin løsning på modernitetens problem.
Den tyske sosiologen Hartmut Rosa har de siste årene gjort seg bemerket med skarpe analyser av det moderne samfunn. Ifølge Rosa er akselerasjon, at alt går stadig raskere, det fremste kjennetegnet og problemet med moderne samfunn. Vi kan se akselerasjonen på en rekke ulike områder: teknologisk, sosialt og, ikke minst, i menneskenes livsrytme.
Nye kommunikasjonsmåter og teknologiske oppfinnelser gjør at vi i dag har tilgang på nær sagt all verdens informasjon til enhver tid. Samtidig har transportrevolusjonen gjort hele verden tilgjengelig for oss. Muligheten til å oppleve verden gjennom reiser og smarttelefoner er i dag tilgjengelig og oppnåelig for veldig mange: Om man bare holder et høyt nok tempo, kan man rekke å oppleve mye. Dette forklarer, ifølge Rosa, følelsen mange har av knapphet på tid, til tross for at teknologien har effektivisert mange av våre gjøremål.
Det at «alt» er tilgjengelig og oppnåelig for oss, betyr likevel ikke at vår relasjon til verden er som den burde. Livsrytmens stadig økende hastighet og den konstante følelsen av mangel på tid gjør menneskene fremmedgjorte fra verden, fra hverandre og fra seg selv.
Hvis akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring er diagnosen, hva er da løsningen? Rosa finner svaret i et annet begrep lånt fra fysikken: resonans. Å oppleve resonans betyr å finne gjenklang i omgivelsene – at verden svarer når en roper, og at en selv og omgivelsene formes av hverandre.
Rosas akselerasjons- og resonansteori, på tysk utlagt i bøker på over 500 og 800 sider, blir i denne boka effektivt presentert på 180 sider. Samlet gir tekstene en fortettet, men kortfattet innføring i de viktigste begrepene i Rosas forfatterskap.
Hartmut Rosa er professor i sosiologi ved Universitetet i Jena. Han knyttes gjerne til den fjerde generasjonen av kritisk teori og står i tradisjonen til flere kjente tenkere fra Frankfurterskolen. Flere av disse, som blant annet Axel Honneth, var viktige inspirasjonskilder for Rosa i hans tidlige karriere. Også neste bok i Cappelens upopulære skrifter kommer fra dette filosofiske landskapet. I boka Kritikk, ideologi og livsform viser Rahel Jaeggi hvordan den kritiske teorien fremdeles har redskaper til å vise hva som hindrer menneskelig frihet.
Kilde: Aurora Jacobsen Evenshaug, «Akselerasjon i en rask verden», i Akselerasjon og resonans av Hartmut Rosa, 2024.
Akselerasjon og resonans
Artikler om livet i senmodernitetenI denne artikkelsamlingen blir Hartmut Rosas berømte nøkkelbegreper akselerasjon og resonans utgangspunkt for engasjerende samtidsdiagnoser som har fått stor oppmerksomhet både hos et bredt publikum og hos akademikere. Gjenkjennelige hverdagserfaringer får en eksistensiell og poetisk dybde, samtidig som fenomenene han undersøker blir gjenstand for presise analyser. De fire artiklene i denne boka gir leseren en effektiv innføring i Rosas forfatterskap og viser hvordan akselerasjon, en økt hastighet på mange livsområder, fører til en tapt resonans – mindre muligheter for gjenklang og levende relasjoner. Resultatet er fremmedgjøring i forholdet til oss selv, hverandre og verden.
Der akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring diagnosen, mener Rosa at resonans er løsningen, men hvis vi skal vinne resonanserfaringen tilbake, må vi forstå og akseptere livets ukontrollerbare sider. Vi må ta lengselen etter å bli berørt og etter å bli forvandlet på alvor: ikke bare eksistensielt og poetisk, men også som et sosiologisk og teoretisk faktum. Rosa argumenterer for at resonanserfaringer er avgjørende for det gode liv, en innsikt som åpner for en fruktbar videreføring av sosiologiens modernitetskritikk.
Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Tekstene er utvalgt av Odin Lysaker. Forordet er skrevet av Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.
