Historie, religion og filosofi
Fagområder
Kommer!
Prometeus' anger
Fra ildens gave til global brannstiftingDen mytologiske titanen Prometeus stjal ilden fra de greske gudene og ga den til menneskene. Som menneskets kanskje eldste teknologi har ilden hjulpet oss å overleve, mestre våre naturomgivelser og forbedre våre liv. I dag har vår bruk av ild, i form av fossile brennstoffer, løpt løpsk, påpeker den tyske filosofen Peter Sloterdijk i dette essayet. Menneskene er i ferd med – både direkte og indirekte – å sette jorden i brann. Dersom Prometeus hadde sett nåtidens panorama av branner, bomber og overoppheting, ville han angret på sin gave.
Dette er premisset for Sloterdijks essay, som i tillegg til å forbinde mytologi og miljøhistorie også trekker inn idéhistoriske perspektiver fra blant annet Karl Marx, Henri de Saint-Simon, Bruno Latour og Andreas Malm. Teksten munner ut i en rikholdig diskusjon av vår tids energipolitikk, der forfatteren går i dialog med nevnte tenkere, og kommer med provoserende innspill i diskusjonen av energipolitikkens fremtid. I sin karakteristiske syrlig-satirisk tone tegner Sloterdijk et tvetydig bilde av forholdet mellom frihet, luksusforbruk og fossile brennstoffer i vårt senmoderne samfunn, og drøfter klimakrisens historiske røtter og dypere kulturelle betydning.
I norsk sammenheng er bokens ledemotiv svært aktuelt. Det norske oljeeventyret, som lenge har vært en nasjonsbyggende heltefortelling, slår sprekker. Er vi rede til å erkjenne i hvilken grad vår stadig mer effektive beherskelse av brennbare urtidsstoffer er kommet ut av kontroll? Og hvordan fossilbrennstoffene, som så langt har garantert velstand og velferd, i det lange løp vil få helt motsatte virkninger?
Motsatsen til menneskehetens eksplosive tilbøyelighet til forbrenning, må ifølge Sloterdijk være en form for teknologisk og kulturell «energipasifisme». Spørsmålet om hva en slik ansvarlig energikultur skal innebære, er ifølge forfatteren en tankeoppgave som bare så vidt er påbegynt.
Prometeus’ anger – fra ildens gave til global brannstifting er basert på et foredrag Peter Sloterdijk holdt i Lucerne i 2022. Oversettelsen er ved Anders Dunker, som også har skrevet bokas etterord. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Prometeus’ anger som nummer 89.
Kommer!
En kort introduksjon til steinalderen
i NorgeEn kort introduksjon til steinalderen i Norge tar for seg utviklingen av samfunnene fra de første fangstfolkene kom til landet mot istidens slutt og fram til jordbrukere hadde fått fotfeste over 7000 år senere.
Nye arkeologiske undersøkelser viser at der pionerbefolkningen var mobil over store avstander, så var senere deler av eldre steinalder preget av markante regionale forskjeller så vel som teknologiske, demografiske, og økonomiske endringer. Bildet blir enda mer sammensatt i yngre steinalder, der teknologisk innovative fangstgrupper raffinerte utnyttelsen av marine og landbaserte ressurser, og produksjon av bergkunst fikk stor betydning i det rituelle og sosiale livet.
I Sør-Norge var det spredte forsøk på å drive jordbruk tidlig i denne perioden, uten at det fikk gjennomslag. Først mot slutten av yngre steinalder ble dyrkning og husdyrhold viktige faktorer i økonomien, samtidig som befolkningen knyttet seg sterkere mot Sør-Skandinavia.
Boka gir en oppdatert oversikt over de siste årens debatter i faget der bruken av stadig mer avanserte naturvitenskapelige metoder – som aDNA-forskningen – bidrar sterkt til diskusjoner om temaer som økonomi, demografisk utvikling og innvandringer. Samtidig viser den at nyere avanserte teknologiske studier med utspring i arkeologien selv gir detaljert innsikt i steinaldermenneskenes dagligliv og mobilitetsmønstre.
Kommer!
En kort introduksjon til første verdenskrig
Første verdenskrig (1914–1918) har blitt omtalt som Europas «urkatastrofe», en krig av enestående ødeleggende kraft med langvarige globale konsekvenser. Drapet på erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sofie i Sarajevo rev Europa ut av en relativt fredelig tilværelse og kastet kontinentet inn i en eksistensiell kamp mellom stormaktene på noen få sommeruker.
I En kort introduksjon til første verdenskrig gir Eirik Brazier en grundig, men lett tilgjengelig introduksjon til de komplekse og omdiskuterte årsakene til krigen, samtidig som forfatteren viser hvordan krigen raskt spredte seg fra Europa til Midtøsten, Afrika og Asia, og viser hvordan millioner av mennesker i og utenfor Europa ble direkte og indirekte berørt av denne globale konflikten.
Boken tar utgangspunkt i nyere forskning for å illustrere hvordan første verdenskrig ble en total krig som krevde total mobilisering av samfunnets menneskelige og materielle ressurser, både i krigførende og nøytrale nasjoner. Brazier viser hvordan dette resulterte i en mer aktiv og inngripende stat, og hvordan ideer om statlig planlegging og omfordeling av ressurser kom til å danne grunnlag for nye ideer om samfunnsorganisering.
Eirik Braziers En kort introduksjon til første verdenskrig gir leseren oversikt over en nøkkelbegivenhet i verdenshistorien. Krigens langsiktige innflytelse på politikk, samfunn, og økonomi kan ikke overvurderes. Den var et vendepunkt i vår moderne historie: Å forstå årsakene og virkningene av første verdenskrig er dermed avgjørende for å forstå kompleksiteten i dagens verden.
Spillet om Syria
Byer og store områder ligger i ruiner. Behovet for gjenoppbygging er enormt. Siden 2011 har Syria vært arnested for en av de blodigste borgerkrigene Midtøsten har vært vitne til. Hvordan kunne det gå så galt?
Hva er historisk empati?
Både for samfunnsfaget i grunnskolen og historiefaget innenfor videregående opplæring er det målsetninger om at elevene skal utvikle såkalt historisk empati. Men hva er historisk empati, og hvorfor er det så viktig?
Korstogene – i middelalderen og vår egen tid?
Korstogene var et komplekst og mangefaset historisk fenomen. En bedre forståelse av det historiske fenomenet er en viktig motvekt til misbruk av historien til inntekt for hatretorikk og propaganda.