Skrivefasen – råd og tekniske retningslinjer

Jo mer oversiktlig og ryddig manus vi mottar fra deg, jo lettere blir den videre prosessen, og desto mindre blir faren for feil og misforståelser.

Skriveråd

  • Ikke overless setningene med informasjon. Sett punktum og server innholdet i porsjoner.
  • Sørg for at setningene har rimelig lengde. En leservennlig periode har sjelden mer enn 22–25 ord.
  • Unngå overdreven passivbruk. Skriv gartneren malte gjerdet framfor gjerdet ble malt av gartneren.
  • Se opp for substantivsyken. Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler. Skriv isteden: Kari høster inn epler.
  • Skriv «høyrevridd», dvs. sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.
  • Respekter symmetriregelen, som krever en viss formell og innholdsmessig likhet mellom det som sideordnes. Skriv ikke: røyking og spytte på gulvet er forbudt, men røyking og spytting på gulvet er forbudt.
  • Pass på bruken av parenteser. Parentesen skal kunne fjernes uten at meningen i setningen går tapt.
  • Skriv enkelt og konkret. Skriv ikke: Det foreligger behov for større pedagogisk personale. Skriv heller: Vi trenger flere lærere.
  • Bruk gjerne ørekontrollen ved å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Slik kan du styre unna de mest formelle og stive uttrykkene.

Flere gode skrivetips finner du for eksempel hos Språkrådet og Korrekturavdelingen.

Kildehenvisninger

Boka di er et åndsverk, og er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). Det samme gjelder kildene du bruker, og du må alltid oppgi kildehenvisninger når du presenterer en direkte gjengivelse av en tekst (et sitat). Det samme gjelder når du parafraserer, bruker andres argumentasjon eller gjengir andres saksopplysninger, analogier eller eksempler.

Husk at disse reglene også gjelder for kilder på internett, uttrekk fra sosiale medier, henvisning til radio og tv eller andre ikke-trykte kilder. Tommelfingerregelen må være: Er du i tvil om det er nødvendig med en henvisning – henvis!

De fleste bøkene skal også utgis digitalt. Derfor er det viktig at du etterser at internettlenkene du legger inn i manus, virker. De vil da bli klikkbare i digital bok.

Ulike fagområder har litt ulike kutymer når det gjelder referanser. Bruk den standarden som passer best på ditt område og hold deg til den. Vi ønsker at du bruker en anerkjent og internasjonal standard. Her er noen gode oppslagssider du kan bruke som hjelp (begge er oppdatert iht. fornorsking som er gjort i senere tid):

Kildekompasset

Søk og skriv

For de som bruker APA-standarden er det i 2020 ventet en større revisjon, og en gradvis overgang til APA7.

Dersom du er vant til å bruke EndNote, Zotero eller andre referanseverktøy, er det bare en fordel. Slike verktøy bidrar til å sikre konsistens.

Hvordan skal manuset være, rent teknisk?

De aller fleste manus skrives i Word. Dersom du mot formodning benytter andre verktøy, ta kontakt med oss og send gjerne en prøvefil slik at vi kan få testet at det vil fungere.

Slik lager du et ryddig manus

Hvilke skrifttyper og hvilken layout du bruker i Word har ingen betydning for hvordan den trykte boka vil se ut. Men et ryddig og strukturert Word-manus gjør den videre prosessen mye lettere, både for deg under skrivingen og for forlaget.

Word har god funksjonalitet for å sette opp manus på en ensartet og oversiktlig måte. Du finner nyttige og enkle funksjoner under fanen Hjem. Be gjerne redaktøren din om veiledning hvis du trenger det.

Vi anbefaler deg å bruke disse formateringsvalgene i Word:

  • Normal (brødtekst, altså løpende tekst)
  • Overskriftsnivåer (fra 1 til 3)
  • Listeavsnitt
  • Sitat

Rammer og bokser kan du anvise ved f.eks. å sette inn en notasjon for start og en for slutt, f.eks. som under. Det er selvsagt mulig å sette inn rammer og streker i Word også, men hovedregelen er å holde formatteringen så enkel som mulig.

#ramme start 

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.

#ramme slutt

Register og stikkord

Et godt stikkordregister kan være nyttig for leseren av boka. Hvis din bok skal ha stikkordregister og/eller personregister, må du, siden du kjenner innholdet best, markere hvilke ord og uttrykk som bør være med. Det er viktig å begrense stikkordene til relevante ord, altså slike ord som lesere kan tenkes å ville bruke til å orientere seg i teksten, som et supplement til innholdsfortegnelsen og kapitteloverskriftene. Det er også viktig at du begrenser stikkordene til de forekomstene som gir vesentlig informasjon om oppslagsordet eller -begrepet, slik at leseren finner noe nyttig.

Markeringen kan du gjøre ved hjelp av stikkordfunksjonen i Word. Det gir deg den beste kontrollen over hvordan et endelig register vil bli. I Word finner du funksjonen under fanen Referanser, lengst til høyre. Her kan du lese mer om hvordan du rent teknisk lager et stikkordregister, men du kan selvsagt også be oss om veiledning.

Du kan alternativt bruke en uthevingsfarge.

Husk at du må markere ordet/begrepet alle de stedene i teksten som du ønsker å ha sidereferanse til i registeret. Forlaget sørger så for den videre prosessen. Du vil få det ferdige registeret til gjennomsyn.

Illustrasjoner, figurer og bilder

Bruk av eventuelle illustrasjoner – bilder, figurer, grafer, kart eller faksimiler – skal avklares med redaktør på et tidlig tidspunkt. De fleste illustrasjoner er rettighetsbelagte og kan derfor ikke brukes uten tillatelse. Det kan også være betydelige kostnader knyttet til bruk av illustrasjoner.

Det må på forhånd avtales med redaktør hvem som skaffer eller lager illustrasjonene og hvem som klarerer rettighetene. Dette gjelder også for illustrasjoner i digitale produkter og lyd- eller videofiler.

Det beste er om du samler alle illustrasjonene i et eget manus, et såkalt figurmanus. Her må hver illustrasjon få et nummer som korresponderer entydig med plasseringsanvisningen i tekstmanus. Figur- og bildetekster skal stå i selve manus, slik at de inkluderes i språkvasken. Bruk gjerne klassisk nummereringssystem hvor det f.eks. står Figur 1.1, 1.2, osv. Dette gjør det lettere å gi navn til filer også.

Foto

Foto leveres i høyoppløselig format som PNG, JPG eller TIFF. Bildefiler mottar vi gjerne separat. Bildene nummereres i filnavnet, og tilsvarende nummer skrives i manuset. Snakk med redaktøren din om du er i tvil.

Oppløsningen for farge-/svarthvitt-bilder må være minimum 300 ppi. For strektegninger kreves det minimum 600 ppi, optimalt 1200 ppi. De må ikke manipuleres ved at de blåses opp / forstørres, det forringer kvaliteten.

Skjermdumper

Bilder som er hentet fra internett vil normalt ikke kunne brukes i en trykt bok. De er optimalisert kun for skjerm og er komprimert for lavest mulig filstørrelse. Et bilde fra internett vil på trykk være cirka 1/3 av den størrelsen det hadde på skjermen. I mange tilfeller vil det tilsvare størrelsen av et frimerke. I noen bøker brukes skjermdumper for å illustrere hva som faktisk vises på en skjerm. For å sikre best mulig kvalitet på disse, kan du forstørre skjermen din, og ta skjermbilde av et forstørret utsnitt. Forlaget kan veilede deg, så ta gjerne kontakt med oss.

Figurer

Figurer tegnes vanligvis på nytt av forlaget på grunnlag av skisser fra forfatteren. Forlaget sørger for at figurene får et enhetlig utseende og at de passer til bokdesignet og typografien ellers i boka. På samme måte som med bildene, ber vi om at du nummererer figurene og skriver tilsvarende nummer i manus.

Hvis det skal lages søylediagrammer og grafer, er det en fordel om tallgrunnlaget leveres i Excel.

Dersom du vil tegne figurene selv, ta kontakt med oss slik at vi kan bli enige og farger, fonter og størrelser.

Tabeller

Tabeller settes opp i selve manuset. De nummereres separat og det er vanlig å skrive tittelen over tabellen.

Retningslinjer for et ryddig manus

  • Overskriftene/titlene innenfor et kapittel bør begrenses til maksimalt tre nivåer. Dersom du ikke bruker overskriftsfunksjonen i Word, er det viktig at det er helt tydelig hva som representerer hvilket overskriftsnivå.
  • Bruk tabulator (ikke ordskilletasten) ved innrykk.
  • Unngå unødige linjeskift, tabulatorer og mellomrom i litteraturlistene.
  • Kutt i sitater merkes med hakeparentes, […].
  • Boktitler og fremmedspråklige sitatord og -uttrykk kursiveres.
  • Kursiver tekst som skal framheves; ikke bruk fet skrift eller understrekning. Vær nøktern med bruken.
  • Skill bindestrek fra tankestrek.
  • Som hovedregel skal det ikke være ordmellomrom mellom flere initialer i fornavn (H.C. Andersen).
  • Dersom du ønsker å bruke copyright-belagt materiale, bør du ta dette opp med forlaget så tidlig som mulig. Vi må alltid spørre – hvem har opphavsretten og hvor er det hentet fra?
  • Sørg for at alle referanser er korrekte og komplette.
  • Bruk en anerkjent standard for litteraturlista, og følg standarden. De standardene som brukes er godt forklart, f.eks. på nettstedene kildekompasset.no og sokogskriv.no. Dersom du benytter referansesystemer som EndNote, er standardoppsettet innebygd og det sikrer konsistens.

Innlevering av manus

Når du og redaktøren din er enige om at manuset er klart for innlevering, sender du det elektronisk til oss.

Et komplett manus skal inneholde:

  • innholdsfortegnelse/disposisjon
  • selve manus
  • litteraturliste/referanseliste

Det kan i tillegg inneholde:

  • forord
  • stikkordregister (og/eller personregister o.l.)
  • figurmanus (med figurer, faksimiler, grafer, bilder)
  • en omtale av deg som forfatter (dette gjelder særlig i antologier)

Kvalitetssikring ved fagkonsulent

I de fleste tilfeller vil redaktøren be en eller flere fagkonsulenter lese manuset før det anses som helt ferdig. Fagkonsulentens oppgave er å gi innspill til forbedringer av faglig, pedagogisk eller formidlingsmessig karakter. Dersom det er en lærebok, vil tilpasning til fagplaner og målgruppe også vektlegges.

Fagfellevurdering ved vitenskapelig publisering

Dersom utgivelsen skal godkjennes som en vitenskapelig publikasjon, ber forlaget en eller flere fagfeller om å lese og vurdere manus ut fra vitenskapelige kriterier. Fagfellen må ha forskningskompetanse innenfor temaet som vurderes.

For å kvalifisere som «vitenskapelig» kreves det at publikasjonen:

  • presenterer ny innsikt
  • er i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
  • er i et språk og har en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
  • er i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

Nærmere forklaring av definisjonen er gitt på cristin.no.

Les videre: Markedsføring