Katinka Lønne Christiansen

Sigmund Freuds «Ubehaget i kulturen» undersøker kampen mellom begjæret og samfunnets forventninger

Sigmund Freuds essay Ubehaget i kulturen er av de virkelig store klassikerne i serien Cappelens upopulære skrifter. Boken, som var en av Freuds siste, ble utgitt på tysk i 1930. Den kom første gang på norsk i 1966, den gangen i den gamle serien av Cappelens upopulære skrifter, i en oversettelse av Petter Larsen.

Da Cappelens upopulære skrifter ble relansert i 1991, ble denne boken utgitt på nytt som den niende i rekken, i 1992. Siden den gang har den blitt lest av mange som et sentralt kulturhistorisk skrift, og den er pensum på flere universitets- og høgskoleutdanninger.

Samfunnet temmer mennesket

De fleste kjenner Freud som grunnleggeren av psykoanalysen og den første teoretikeren som tok de menneskelige drifter på alvor. I dette essayet undersøker Freud det han ser på som en kamp mellom individets begjær og samfunnets forventninger, mellom individets ønske om å slippe driftene fri og samfunnets forventninger om å temme de samme driftene.  

Ubehaget i kulturen skyldes ikke bare begrensningene som legges på libido, men også begrensningene som legges på aggresjonen. På den måten handler Ubehaget i kulturen om menneskets plass i verden. Samfunnet tvinger mennesket til å temme mange av sine naturlige drifter som aggresjon og seksualitet, og dette er nødvendig for å kunne opprettholde et familieliv og et livskraftig samfunn.

Livsdrift mot dødsdrift

Freud bruker begrepet Eros om livsdriften, som understøtter det kulturelle fellesskapet, og begrepet Thanathos om dødsdriften, det aggressive og destruktive instinktet i mennesket. Mellom Eros og Thanathos er det en kamp. Bakgrunnen for Freuds interesse for dødsdriften var antagelig opplevelsene av ødeleggelsene etter første verdenskrig og observasjonen av Hitlers vei mot maktovertakelse, men tematikken er nok like aktuell i dag som i 1930.